arkiv : om : english : RSS

Evne til å lide



Bessy.jpg

Hva bestemmer hvor vidt vi skal bry oss om andre skapninger eller ikke? Hvor går grensen?

Bør den være basert på intelligens? Med andre ord, bør vi bare bry oss om de som er heldige nok til å ha utviklet en viss hjernekapasitet, og hvis ja, hvor stor kapasitet snakker vi om?

Noen mener at fordi mennesker er mer intelligente enn dyr, behøver vi ikke bry oss om dem på samme måte som vi bryr oss om oss selv. De mener at det er OK å skape et samfunn hvor vi undertrykker dyr, og tvinger på dem vår vilje slik det passer oss. Hvis dette er sant, hvorfor er det ikke greit å behandle hunder og katter på denne måten? Hvorfor bare griser og sauer? Hva med hester? Selektiv tortur av noen men ikke andre, gir ingen mening.

Selektiv tortur av noen men ikke andre, gir ingen mening.

I noen deler av verden er det svært vanlig å spise hest. Her i norden vil de fleste si at det er galt. Men hvorfor er det slik? Hvorfor er det ikke greit å spise hest, men det er helt i orden å spise gris? Hvorfor spiser vi ikke hunder og katter?

Bare fordi vi innehar en langtstående tradisjon, betyr ikke nødvendigvis at den er god eller bør respekteres.

Sett fra et moralt perspektiv vil vi alltid ende opp med en logisk feilslutning når vi forsøker å argumentere for at det er greit og spise et dyr over et annet.

Hvis vi tenker oss om stammer dette nesten alltid fra hvor vi vokste opp, hva våre foreldre lærte oss, og hva vi lærer våre barn. Dette er tradisjon på sitt verste. Hvis du vokser opp I Norge lærer du at det er greit å spise gris, men ikke hest, hvorpå hvis du vokser opp i deler av Asia vil du lære at hest er et veldig vanlig måltid.

Norge opplevde for kort tid siden en “skandale” som involverte hestekjøtt. En av landets større produsenter ble tatt på fersken i å markere over 300 tonn hestekjøtt som andre typer kjøtt. Folk og myndigheter ble rasende, og et rent helvete braste løs. Men hva er det som gjør deg så sint ved tanken på å spise hest, i motsetning til gris? Logikken er ikke tilstede.

Det riktige spørsmålet

Svaret på hvor vidt vi bør bry oss om en annen skapning eller ikke, handler om å stille det riktige spørsmålet. Det handler aldri om intelligens, hvor vi forsøker å lage en skala ingen vil si seg enige om, eller som enda viktigere, aldri vil gi mening ovenfor offeret.

Det riktige spørsmålet handler derfor ikke om hvor vidt man kan snakke eller løse intellektuelle problemer. Det riktige spørsmålet er: kan de føle smerte? Innehar de evnen til å lide?

Hvis svaret er ja, bør vi la vær å spise dem.

Mennesker utnevner seg til stadighet for å være moralske skapninger, men de fleste av oss ser ikke ut til å bry seg om dette overhode.

Hvis du spør en gjennomsnittlig person om å skjære halsen over på et dyr slik at han kan grille sammen med familien sin, vil han ikke være i stand til å gjøre det. Og det er nettopp derfor vi betaler de som kan utføre slike horrible handlinger, nettopp for å gjøre det vi selv ikke klarer.

Bare fordi dyr ikke er helt like oss mennesker, betyr ikke at de er mindre verdt, og ikke har de samme rettighetene til et fredelig liv som oss.

Når vi bryr oss om noen skapninger, men ikke andre, kan vi best klassifiseres som rasister.

Hvis du erstatter dyrene i et hvilket som helst slakterhus med jøder, sitter du igjen med en konsentrasjonsleir: en bygning designet for å tortuere, utnytte og drepe.

Som klodens mest intelligente skapninger, bør vi mennesker være i stand til å påta oss ansvaret for og bry seg om de som trenger det, ikke utnytte dem.

Vi sier at vi er moralske skapninger, vi sier at vi bryr oss. Vis meg hvordan!

De fleste vil si at de bryr seg om dyr. Mange har til og med en katt eller en hund. De samme menneskene ofrer imidlertid ikke en tanke over grisekjøttet de spiser til middag, eller kyllingen i salaten til lunsj.

Hvordan kan du forsvare medlidenhet ovenfor noen, men ikke andre?